Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har siden stiftelsen i 1896 vært en veiviser til velferdssamfunnet.

Organisasjonen har sett behov og etablert tilbud. Dette forklarer også mangfoldet i Sanitetskvinnenes arbeid.

Norske Kvinners Sanitetsforening hadde folkehelse som sin hovedoppgave. Svært mange kvinner sluttet opp om N.K.S.  Da som nå la foreningsledelsen opp arbeidet til det tidsaktuelle.

Sanitetsmateriell

I 1896 knaket unionen mellom Norge og Sverige. Krigsskyene samlet seg over Norge. Hæren manglet syke- og nødmateriell. 26. februar samme år var det kvinnemøte i Kristiania.

En av dem som var til stede er kvinnesaksforkjemperen, kjøpmannsdatteren og politikerfruen Fredrikke Marie Qvam. 100 kvinner skrev seg inn som medlemmer, og Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet.

Det første arbeidet sanitetskvinnene gikk i gang med var å skaffe sanitetsmateriell i tilfelle krig ved unionsoppløsningen. Det handlet og frihet og selvstendighet. Sanitetskvinnenes første formålsparagraf var:

«At skaffe Sanitetsmateriel til Brug saa vel i Krig som under Ulykkestilfælde i Fred, og at arbeid for at Kvinderne omkring i Landet gjøres fortrolig med den første Hjælp i Ulykkestilfælde».

Utdanning av sykepleiere

I 1898 åpnet N.K.S. sin første skole for utdanning av sykepleiere med krigsplikt. Det ble ingen krig med Sverige, men oppgavene innen helse- og omsorg sto i kø. I 1899 erklærte sanitetskvinnene krig mot tuberkulosen. Deres arbeidsmetode var enkel og effektiv: først opplysning og så innsamling av midler.

De jobbet også utrettelig med folkebad, helse for mor og barn, sommeropphold for barn og friluftsskolene. I 1914 ble den første kontrollstasjon for mor og barn åpnet. Dette var forløperen til dagens helsestasjoner. I 1970 vant sanitetskvinnene en årelang kamp, nemlig at det ble lovpålagt at helsestasjoner er en kommunal oppgave.

Behov i samtiden

Sanitetskvinnene har vært innovative og sett behov i sin samtid. Allerede i 1916 så man viktigheten av forskning og kunnskap, og opprettet forskningsfond for kreft.

Ved krigsutbruddet for 2. verdenskrig kunne sanitetsforeningene sette opp 159 feltsykehus og førstehjelpsstasjoner med til sammen 2000 senger rundt om i hele landet.

Nye tider medførte nye oppgaver. Foruten tuberkulose og kreft, som allerede sto på arbeidsplanen, ble revmatisme satt på dagsorden i 1929. I 1991 kom handlingsprogrammet for osteoporose, beinskjørhet. I 1996 ble det opprettet et eget fond for kvinnemedisinsk forskning. Kvinners livsvilkår kom i 2002. Barn og unge, og eldre er også organisasjonens satsingsområder.

Milliardverdier til samfunnet

Norske Kvinners Sanitetsforening arbeider til samfunnets beste ved hjelp av de midler de selv samler inn. Der det offentliges innsats ikke strekker til, setter sanitetskvinnene ressursene inn – både lokalt og nasjonalt.

Millardverdier er overført til samfunnet gjennom sanitetskvinnenes frivillige innsats.

 

Kilde: Veiviser til Velferdssamfunnet, Norske Kvinners Sanitetsforening 100 år